En stille morgen

God morgen!

I dag våknet jeg av meg selv, utvhilt, kl. 8. For en luksus! Er det noen flere enn meg som har stort behov for å være helt alene innimellom? Et behov som absolutt ikke blir dekket i stor nok grad med to små barn og full rulle hele tiden. Jeg var alene i går kveld, i natt og noen timer i dag. Bare en kveld alene foran TV:en er jo helt nydelig. Jeg ordnet meg reker og hvitvin og så When a man loves a woman på TV. Hvor nydelig er ikke det! Jeg tror ikke jeg var våken én gang i natt og våknet av meg selv. Uthvilt som skrevet. Å stå opp i et stille hus og sette på kaffen er nydelig! Helt fantastisk! Jeg kan høre meg selv tenke og jeg nyyyter av stillheten. Jeg synes det bruser av et eller annet hele tiden så stillhet altså, det er en luksusvare! Jeg er selvfølgelig vanvittig glad i familien min men å få lov til å være alene og å rekke og savne de innimellom er viktig. Noen som kjenner seg igjen? :)

Jeg er stolt over at jeg tok en løpetur i går ettermiddag også, før jeg flatet ut på sofaen! Nå er jeg i gang med treningen og MÅ bare holde trøkket oppe. Det var skikkelig tungt i går og jeg kjenner at jeg ikke har løpt ordentlig på en stund. Har bare varmet opp før maskiner på senteret de siste ukene. I dag er jeg støl og det er deilig. God følelse. T har vært og syklet down hill sykkel i helgen så jeg tipper han er som et kjøleskap når han kommer hjem også. Hahaha! 

Nå skal jeg faktisk se om jeg kan finne noen klær på nett. Har nesten ikke bukser igjen. Det har gått hull på nesten alle! Hvordan er det mulig? På fredag på jobb så oppdaget jeg et ganske stort hull, midt på låret, på tjukke tights. Hallo? Og for et par uker siden så gikk det hull, helt plutselig, midt på kneet  på et par olabukser. Sjukt. 

Blogges snart igjen! ;)