Loppishund!

Hei hei!

Hjelpe meg så fort dagene går! Svisj der var helgen, uka, måneden, sommeren, året over... Litt skremmende til tider men man kan jo bare huske på å leve på beste mulig måte mens toget går. Fort går det uansett og så får man gjøre det aller, aller beste ut av det! Spesielt med barn så går tiden sykt fort, all tiden vies til de og jeg føler jeg aldri får tid nok til å gjøre det jeg vil. I går var vi på stranden og det var nydelig. Da fikk jeg litt tid for meg selv og bare ligge å lese i et blad. Jeg leser nesten aldri blader lenger, jeg blir alltid avbrutt. Jeg merker at det også har gjort at jeg har vanskelig for å konsentrere meg de gangene jeg faktisk har tid. Blir rastløs og er vant til at noen drar i meg hele tiden. Jeg traff også noen kjente på stranda i går og det å bare gå ut og bade to voksne mens man snakker om det ene og det andre, det er nydelig! Ikke så mange minuttene som skal til før man føler man har fått litt tid for seg selv. 

Har du sett at vi har fått oss hund? Loppishund heldigvis. I jern. Er vel ikke akkurat en hund vi trenger nå. Som skal passes på, ut å gå tur, hjelpe meg... Nei denne er perfekt. Den står der den står og det var faktisk T som fant den på loppis i sommer. Det hender innimellom at han finner noe gammelt eller kult til huset som han liker og det er ekstra gøy når han er med synes jeg. Skikkelig fin dachs og jeg lurer på hvor gammel den kan være? En gedigen sak. 

Apropå det å ta vare på tiden og prioritere riktig så snakker vi mye om tur i disse dager. Vi lurer på om vi skal ta en tur i vinter og får ikke helt bestemt oss. Det er stor forskjell når vi nå er fire som skal på tur i forhold til to, det koster! Og da begynner tankene å surre, i alle fall hos meg. Dette kommer jeg tilbake til senere.

Nå vil jeg ønske deg en nydelig søndag, nyt! Så blogges vi snart igjen.