21. september 2016

Hvordan gikk det med Morris?


Hei!

Her kommer et innlegg både for deg som er fast leser av bloggen min, men også for deg som har googlet det å flytte med katt og som lurer på hvordan det skal gå. Jeg gjorde akkurat det samme da vi flyttet til et nytt sted med denne halvsprø hårballen. ;)

Først litt om Morris da. Han ble funnet i skogen midt på vinteren. Sammen med kattehuset her i byen hentet vi han. Han fikk flytte inn til oss midlertidig til han fikk et nytt hjem. Det måtte jo gå som det gikk da. Jeg (kan nesten skrive vi) ble så glad i ham at han fikk bli. 

På denne tiden så han ikke ut! Fant dessverre ikke de gamle bildene av ham. Pelsen hans var så utrolig tiltufset at den nesten utelukkende besto av store floker. Han måtte bli barbert. Hadde kun noen få hårtuster rundt hodet og ved beina. Så ut som en puddel. ;)




Morris har helt klart vært med på noe som har skremt han ordentlig. Han er en skvetten type. Hvem vet hvor lenge han hadde vært alene ute den vinteren? (Tror det var i 2008.) 

Katten vår ble etter hvert litt tryggere og koste seg hos oss, og han og jeg er blitt gode venner. :) Men noen innekatt det har han aldri vært. Det hender han kommer inn en tur, titter litt rundt og kanskje ligger litt på sofaen ved siden av meg. Ellers er han ute og farter eller sover på et trygt sted i hagen. 

Alle råd og liksom fasiten på å flytte med katt er jo at man skal ha de innendørs i to uker ved det nye stedet. Jeg skjønte jo at det ville vært helt uaktuelt med Morris. Han er tryggest ute. Men hvordan skulle det gå å slippe han ut på et helt nytt sted? Jeg tenkte mye på hvordan jeg skulle gjøre det. Han har jo vært med på hytta til mine foreldre en gang. Da havnet han i slagsmål med villkatter og klatret høyt opp i et tre, men stakk av det gjorde han ikke. ;)




Da vi hadde bodd her i huset i tre dager så kjørte jeg opp til gamlehuset og hentet Morris. Bare det å få han inn i buret var jo et sirkus. Han mjauet hele veien hjem. Heldigvis er det ikke lenger enn en 10 minutters kjøretur. Da vi kom frem åpnet jeg buret og lot han gå ut på terrassen. Han var livredd. Han visste ikke hvor han skulle stikke av og gjemme seg.

Jeg passet på å være ute hele kvelden sammen med Morris. Jeg vasket vinduer og gikk rundt i hagen. Han var i nærheten. Da kvelden kom måtte jeg bare stenge døren og gå og legge meg og håpe på det beste. Jeg viste meg i vinduet mange ganger slik at han virkelig skulle skjønne at jeg var inne i dette huset. Hva gjør man ikke for disse dyrene? Skrullete ting. :)




Neste morgen var Morris borte. Jeg lette rundt i hagen og ropte på han, men han kom ikke. Han er en liten smarting Morris, og har vært borte noen dager før, så jeg var fortsatt rolig på at dette skulle gå bra. Da det ble ettermiddag og han fortsatt ikke var å se til, ble jeg litt urolig. Jeg syklet rundt store deler av området her vi bor og ropte og ropte. Noen ganger med Lisa bak på sykkelen, noen ganger var Bertil med på sin sykkel. Akkurat da hadde jeg ikke store forhåpninger om at pus med støvler skulle komme tilbake. Jeg så for meg at han var på vei til det gamle huset igjen. 

Tidlig kveld satt vi i stua med åpne dører og så på TV da Lisa plutselig ropte "Morris!" Hun pekte ut i hagen og der kom han ruslende. Vi ble så utrolig glade! Han hadde ikke dratt fra oss, han hadde bare tatt en lang runde for å sjekke ut området. Etter det har han bare blitt tryggere og tryggere på dette stedet. Han er inne og snuser litt ellers har han sin favorittsoveplass i hekken bak huset og så kommer han innom og spiser. 

Så med dette innlegget vil jeg berolige deg som skal flytte med katt og som ikke er helt sikker på at "fasiten" passer for ditt dyr. Da har du antagelig rett. Jeg tror nok man kjenner husdyret sitt best selv. Jeg har alltid hatt en følelse av at Morris er knyttet til meg, men så leser man at katter er mer knyttet til steder enn mennesker. Etter flyttingen som gikk så bra, ble jeg bare enda mer sikker på at de kan knytte seg til eiere også.

Nå virker det som Morris storkoser seg her med alt spennende som skjer med alle dyr i nærheten. Vi har jo en gård som nærmeste nabo med låve, gris, kaniner og høner og vi har masse småfugler i hagen! Mye å sjekke ut for en katt. Senest i dag tidlig så vi tre rådyr som klatret gjennom hekken akkurat der Morris pleier å sove. Haha! :)

2 kommentarer:

  1. Hvis Morrisen stort sett bare er utekatt, så anbefaler jeg at dere lager et godt kattehus til ham. Kanskje vil han ta det i bruk, og sove i det i stedet for mer utrivelig steder. Huset bør være tett, og isolert. Selv laget jeg kattehus for ca 20 år siden. Det står fremdeles på verandaen, under tak, og er stadig i bruk. Jeg har brukt isopor i tak, vegger og gulv (med fleeceteppe på). Flott at dere tok vare på ham, og også tok han med på flyttingen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hallo Bjørg! Vi bygget et kattehus til Morris for noen år siden, men det var han aldri inne i dessverre. Du kan se det her: http://www.ekteinterior.com/2012/11/sjekk-huset.html Kanskje han har klaustrofobi? ;) Vi skal prøve igjen. Planen akkurat nå er å lage til en liten plass til Morris ute i boden i garasjen. Kanskje det passer han bedre? Der er det isolert og han kan få egen katteluke i døren. Isopor og et pledd å ligge på. Når det er skikkelig vinter ute så MÅ han inn et sted. Takk for kommentar. :)

      Slett