EKTE INTERIØR: Huset ved stranden 18

Nytt tak!

Endelig er det fasaden som skal få en oppgradering!

Vi begynner med å gi huset en ny hatt.

Som dere ser er det absolutt på tide å gjøre noe her. Disse taksteinene har gjort jobben i 45 år. overflaten hadde forvittret bort og var ikke lenger vanntette. Et helt økosystem hadde funnet et nytt hjem her og jeg er sikker på at en botaniker kunne gjort spennende funn her oppe. :)

Som med alt av renovering og oppussing er det drittjobben som først må gjøres.

All gammel stein må ned. Container står på nedsiden så her sitter jeg å mediterer for å øke treffsikkerheten på kastene mine...

Mer meditasjon trengs...

Flaks at huset er på ett plan.

Ellers hadde ikke jeg og høydeskrekken min vært her oppe i tåken.

Takstein er fjernet og de har gjort jobben sin. Undertaket er skittent men i veldig god stand. Det består av rupanel og takpapp. Fra innsiden på loftet har vi full kontroll og det er heldigvis ikke antydning til fukt. De gamle sløyfene og lektene ble fjernet.

Nye sløyfer og lekter på plass.

Huset ble 5 meter lengre i denne retningen med tilbygget.

Første rekkene med nytt tak er lagt. Huset foran har det samme taket som vi hadde.

Vi valgte etter mye research å legge Gerard ståltak, og denne typen heter Heritage.

Først og fremst likte vi utseende. Trygve var skeptisk til ståltak, så han undersøkte nøye for og imot.

Med Gerard tak må man være nøye med leggingen av lektene. Taket skrues i forkant med egne skruer og hvis man bommer med noen millimeter så passer ikke platene, eller det blir mellomrom mellom forkant og lekten.

I motsetning til vanlig stein, legger man fra toppen og ned.

Med valmet tak blir det en del kapping og bøying. Selve leggingen tar faktisk mer tid enn vanlig takstein. Mot mønesteinene bør man bøye opp platene slik at man er sikker på å ikke få blåst inn regnvann. Ser at mange ikke gjør det, men vi ville gjøre det ordentlig. Det finnes eget verktøy for dette, men det er for de proffe og vi klarte ikke å oppdrive det. Trygve bygde et eget bøyebord som gjorde jobben.

Det går også med mange tusen skruer, og såre knoker følger med på kjøpet.

Takrennene trengte også litt love and care. I denne tilstanden gjorde de ikke jobben sin.

Originalt var det Grøvik takrenner i ubehandlet aluminium på huset. Disse var også 45 år gamle.

Vi ville ha samme typen igjen, så vi tok de ned og forsøkte å rengjøre de. Det var ingenting i veien med de, men for mye jobb å rense de. Vi kjøpte nye. Hadde disse vært renset med jevne mellomrom så hadde de vært like fine. Kudos til Grøvik og aluminium takrenner!

Det eneste vi beholdt var rennekrokene. Vi plukket de systematisk ned og nummererte de siden de allerede var bøyd med riktig fall.

De var heller ikke pene, men etter 20 sekunder i en blanding av vann og kaustisk soda og en kjapp polering med stålbørste så ble de som nye!

Nye takrenner og beslag i ubehandlet aluminium. Som nye er de blanke, men de blir oksiderte etter noen år og gir en fin patina. Disse vil se ut som zinkrenner etterhvert, men de vil aldri ruste og ikke noe zinkbelegg som slipper etterhvert.

Endelig ferdig!

Strålende fornøyde med utseendet. Et kjempeløft som kler planene for den nye fasadekledningen.

Litt om taket:

Ståltak er ikke så utbredt i Norge, så vi var litt skeptiske.

Etter å ha undersøkt ble vi betrygget.

Støy ved regn var en bekymring, men det viste seg å være ubegrunnet. Vi hører absolutt ingenting av det inne eller ute selv når det pøser ned, og det er før vi har etterisolert loftet!

Finishen er helt super, og med 50 års garanti har vi lagt vårt siste tak.

Taket tåler at man går på det, og siden det er skrudd fast, vil det ikke bevege seg selv i full storm.

Vekten på takstolene blir også mye lavere. Vårt tak veier nå 7 tonn mindre.